Jana Winderen forteller i denne artikkelen om sitt bidrag til Sleppet.
Hardangerfjordens lydlandskap er like vakkert under vann som det visuellt sett
er å se på Hardangerfjordens landskap over vann. Fjorden er fullt av skvaldrende
fisk: hyse beitende i hysehøl, torskens gyte lyder, snegler som sakte drar deg rundt på steinene og lyder man vanskelig forstår
opprinnelsen til, - fra overflaten med hydrofoner fra en båt.
Min installasjon for Sleppet +4°C - fra Folgefonna til Nordsjøen følger lyden fra Norges tredje største isbre Folgefonna, fra overflatens issørpe ned igjennom is sprekkene til 25 meter dypt inn i blåisen. Jeg følger smeltevannet ned igjennom dalførene mot Rosendal og ned i Hardangerfjorden hvor jeg ender opptakene ved Langevåg på Bømlo hvor Hardangerfjorden møter Nordsjøen.
Årsaken til å velge Hardangerfjorden og Folgefonna er at det etter min mening er noe av det vakreste landskapet i Norge, og for meg relatert til Grieg, slik jeg kjenner Grieg fra oppvekst i Norge. Jeg forholder meg til Grieg gjennom min barndoms opplevelse av hans musikk, ikke utifra en voksen ny-lesning. Jeg ville ta tak i det overveldende vakre i naturen i område rundt Folgefonna, Rosendal og Hardangerfjorden, også fra mine intrykk fra malerier fra dette området fra Griegs tid.
Slik Grieg gikk rundt og samlet folketoner i Hardanger samler jeg lydene fra vannløpet og is smeltingen med mitt instrument: hydrofoner, i de samme områdene. Hydrofoner er mikrofoner som tar opp lyd under vann, i is, sand og jord.
Jeg har vært flere turer på Folgefonna med hjelp fra Folgefonni Breførerlag. Fra dem har jeg hørt flere myter, historier og vitenskapelige fakta om forholdene på breen og om breens tilblivelse. Jeg har vandret langs bekkene og elvene som strømmer ut fra Folgefonna, innimellom darlførene og de stupbratte fjellsidene, jeg har sett smeltingen av isen og hvordan Folgefonna som en levende organisme forandrer form og utrykk fra hver gang jeg har vært der.
Selve smeltingen er en karakteristisk lyd samtidig som det konseptuelt sett er et rikt og sterkt element å ta tak i. Det er noe illevarslende med smeltingen, samtidig som lyden er veldig skjør og vakker.
Jeg ønsker å finne lyder man ikke nødvendigvis har tilgjengelig og kjenner, og kankje heller aldri har lyttet etter, eller lagt merke til.
At snegler lager lyd når de spiser på tang, at torsk kommuniserer med lyd seg i mellom, at isen i ulike lag har helt egne lyd komposisjoner, en bekk kan høres helt ulik ut i et strekk på 2 meter. Når jeg bruker hydrofonene er jeg fasinert av det mystiske ved å fiske etter lyd. Det er feltopptak, men blinde feltopptak. Jeg kan jo ikke være helt sikker på hva som skaper lydene jeg hører når mikrofonene er 25 meter under vannoverflaten. (Selv om jeg ved erfaring etterhvert gjenkjenner endel ulike fisk.) Hver gang jeg er ute på opptak blir jeg gledelig overrasket - og jeg vil for alltid huske den første ville torsken jeg gjorde opptak av ved Gjermundshavn i vår.. eller hegren som satt nært ved siden av meg i stummmende mørke ved Langevåg på Bømlo, mens jeg hørte på hysene grynte under vann.
Jeg har de siste to årene reist mye, til Canada, Grønland, Thailand, flere steder i Europa, og i Norge og alle steder tatt opp lyd med hydrofoner, fra elver, kanaler, isbreer og hav.
Når jeg tar opp lyden ute i naturen hører jeg, alltid med 2 eller 4 hydrofoner og mikrofoner, etter intressante komposisjoner i lyden i seg selv. I redigeringsprosessen gjør jeg lite med lyden annet enn å tydeliggjøre det jeg synes er intressant i de lydene jeg har funnet. Hva som er intressant bruker jeg ørene til å vurdere.
Lydene vil i Bergen bli installert på 10 høytalere i 2 rom. 2 rom som i seg selv er i oppløsning, jeg vil ikke forandre mye på rommene, men la de være tydelige i seg selv, vakre i sitt forfall.
Selv om en foss kan være anmasende og stressende hvis man opphlder seg tett på over lengre tid, er motorlyder vanskeligere å takle pga den endeløse monotonien den representerer. Fosser, elver, bekker og bølger forandrer seg hele tiden. Derfor oppleves de som organiske, og derfor noe vi liker å hvile ørene i. Vannlyder er spesielt for oss mennesker. Vi består av 60 - 80% vann og vannlyder er noe av det første vi hører. Vi er påvirket av naturens vanntilstand og balanse på en jord hvor vann opptar ca 70% av overflaten og vi vet så alt for lite om lyd lanskapene og lydlig kommuniskasjon der.
.
Min installasjon for Sleppet +4°C - fra Folgefonna til Nordsjøen følger lyden fra Norges tredje største isbre Folgefonna, fra overflatens issørpe ned igjennom is sprekkene til 25 meter dypt inn i blåisen. Jeg følger smeltevannet ned igjennom dalførene mot Rosendal og ned i Hardangerfjorden hvor jeg ender opptakene ved Langevåg på Bømlo hvor Hardangerfjorden møter Nordsjøen.
Årsaken til å velge Hardangerfjorden og Folgefonna er at det etter min mening er noe av det vakreste landskapet i Norge, og for meg relatert til Grieg, slik jeg kjenner Grieg fra oppvekst i Norge. Jeg forholder meg til Grieg gjennom min barndoms opplevelse av hans musikk, ikke utifra en voksen ny-lesning. Jeg ville ta tak i det overveldende vakre i naturen i område rundt Folgefonna, Rosendal og Hardangerfjorden, også fra mine intrykk fra malerier fra dette området fra Griegs tid.
Slik Grieg gikk rundt og samlet folketoner i Hardanger samler jeg lydene fra vannløpet og is smeltingen med mitt instrument: hydrofoner, i de samme områdene. Hydrofoner er mikrofoner som tar opp lyd under vann, i is, sand og jord.
Jeg har vært flere turer på Folgefonna med hjelp fra Folgefonni Breførerlag. Fra dem har jeg hørt flere myter, historier og vitenskapelige fakta om forholdene på breen og om breens tilblivelse. Jeg har vandret langs bekkene og elvene som strømmer ut fra Folgefonna, innimellom darlførene og de stupbratte fjellsidene, jeg har sett smeltingen av isen og hvordan Folgefonna som en levende organisme forandrer form og utrykk fra hver gang jeg har vært der.
Selve smeltingen er en karakteristisk lyd samtidig som det konseptuelt sett er et rikt og sterkt element å ta tak i. Det er noe illevarslende med smeltingen, samtidig som lyden er veldig skjør og vakker.
Jeg ønsker å finne lyder man ikke nødvendigvis har tilgjengelig og kjenner, og kankje heller aldri har lyttet etter, eller lagt merke til.
At snegler lager lyd når de spiser på tang, at torsk kommuniserer med lyd seg i mellom, at isen i ulike lag har helt egne lyd komposisjoner, en bekk kan høres helt ulik ut i et strekk på 2 meter. Når jeg bruker hydrofonene er jeg fasinert av det mystiske ved å fiske etter lyd. Det er feltopptak, men blinde feltopptak. Jeg kan jo ikke være helt sikker på hva som skaper lydene jeg hører når mikrofonene er 25 meter under vannoverflaten. (Selv om jeg ved erfaring etterhvert gjenkjenner endel ulike fisk.) Hver gang jeg er ute på opptak blir jeg gledelig overrasket - og jeg vil for alltid huske den første ville torsken jeg gjorde opptak av ved Gjermundshavn i vår.. eller hegren som satt nært ved siden av meg i stummmende mørke ved Langevåg på Bømlo, mens jeg hørte på hysene grynte under vann.
Jeg har de siste to årene reist mye, til Canada, Grønland, Thailand, flere steder i Europa, og i Norge og alle steder tatt opp lyd med hydrofoner, fra elver, kanaler, isbreer og hav.
Når jeg tar opp lyden ute i naturen hører jeg, alltid med 2 eller 4 hydrofoner og mikrofoner, etter intressante komposisjoner i lyden i seg selv. I redigeringsprosessen gjør jeg lite med lyden annet enn å tydeliggjøre det jeg synes er intressant i de lydene jeg har funnet. Hva som er intressant bruker jeg ørene til å vurdere.
Lydene vil i Bergen bli installert på 10 høytalere i 2 rom. 2 rom som i seg selv er i oppløsning, jeg vil ikke forandre mye på rommene, men la de være tydelige i seg selv, vakre i sitt forfall.
Selv om en foss kan være anmasende og stressende hvis man opphlder seg tett på over lengre tid, er motorlyder vanskeligere å takle pga den endeløse monotonien den representerer. Fosser, elver, bekker og bølger forandrer seg hele tiden. Derfor oppleves de som organiske, og derfor noe vi liker å hvile ørene i. Vannlyder er spesielt for oss mennesker. Vi består av 60 - 80% vann og vannlyder er noe av det første vi hører. Vi er påvirket av naturens vanntilstand og balanse på en jord hvor vann opptar ca 70% av overflaten og vi vet så alt for lite om lyd lanskapene og lydlig kommuniskasjon der.
.
|
|
|